BARFOTTRIMNING

HOVSLAGER-BARFOTTRIMNING

Om barfottrimming

Barfottrimming

Barfottrimming og Natural Horsemanship

Naturlig hestehold har blitt et uttrykk som de aller fleste hesteeiere kjenner og har et forhold til, enten det er et positivt eller negativt forhold. Med personer som Monty Roberts og Pirelly i spissen har vi fått lære om hesten naturlige liv og atferd, samt metoder og teorier for hvordan vi på best mulig måte kan samhandle med hesten på hestens vilkår. Utgangspunktet er hestens naturlige miljø og handlingsmønster med bakgrunn i villhesten og hvordan denne lever.

Naturlig hestehold, hestehvisking eller “Natural Horsemanship” er ikke en ny ide/teori og har sannsynligvis vært benyttet så lenge mennesket har hatt hester i fangenskap. Amerikas urbefolkning, Indianerne, er noen av de som har lang erfaring med dette som metode/teori. Urbefolkningen i Mongolia er et annet eksempel. Til en viss grad kan det nok hevdes at alt hestehold, hvis man skal lykkes, må ha et snev av dette i seg. For å få hestens til å gjøre som du ønsker må du til en viss grad kunne snakke “hest”. Uten denne kunnskapen blir det lett kommunikasjonsproblemer da det er begrenset hvor mye “menneske” du kan lære en hest å snakke/forstå.

Naturlig hestehold eller “Natural Horsemanship (NH)” kan vel sies å ha blitt et motebegrep. At denne “motebølgen” blir så stor akkurat nå, kan trolig sees i sammenheng med menneskets egen opptatthet med å leve i ett med nature, samt vår egen utvidede forståelse av menneskets natur. I likhet med ulike teorier om menneskets natur finner mann også innenfor NH ulike “grader” av gitte standpunkter. Noen vil hevde at “riktig hestehold” er å legge seg så nært opp til villhestens liv som mulig og at du som eier nærmest må bli hest selv for å oppnå målene dine. Andre har en mer eklektisk tilnærming til hestehold og plukker litt fra ulike teorier de synes høres fornuftig ut for så å integrere NH som en del av en større forståelse og metode.

Det er vel ikke tilfeldig at barfottrimming av hest er en del av denne “bølgen” da det er vanskelig å snakke om barfottrimming uten å snakke om NH. Barfottrimming kan vel hevdes å være en direkte følge av NH, eller en del av den praktiske utføringen av NH.



Det store fokuset på Natural Horsemanship har kommet mange hester til gode. Metoder som vist ovenfor tilhører forhåpentligvis fortiden til.



Barfottrimming

Den anerkjente barfottrimmeren Dan Guerrera og grunnlegger av “Dan Guerrrera`s Barehoof Strategy School” som har undervisningsopplegg flere steder i verden, inkludert Norge, sier dette om barfottrimming:

           “En suksessfull barfottrimming handler ikke bare om hva som
           trimmes bort, men enda viktigere er det å vite hva som skal bli
           igjen”

Guerrera hevder videre at barfottrimming ikke først og fremst handler om selve trimmingen, men om en livsstil hvor barfottrimming er en del av en større forståelse.

Som ordet indikerer er barfottrimming beskjæring/trimming/verking av hester som ikke bærer sko, men som går barfot. Mange av grunnprinsippene for barfottrimming er sammenfallende med trimming av høver som bærer sko. Mange hovslagere har barfottrimming som en del av sin kompetanse. I dag ser vi også at det vokser frem en gruppe som ikke er utdannet hovslagere, men som har spesialisert kompetanse på barfottrimming og som kaller seg for profesjonelle barfottrimmere.

Som teknikk/ metode kan barfottrimming svært forenklet beskrives som læren om hvordan man på best mulig måte ivaretar barfote hesters høver. Dette er en lære som inkluderer lære om hestens anatomi, fysikk og natur, samt en god forståelse av hesten høver.

Fordeler og ulemper ved barfottrimming


Det er mange ulike meninger om barfottrimming, alt fra de som tar helt avstand fra det til de som mener det er det eneste saliggjørende. Som med det meste annet i denne verden er det sannsynligvis ikke enten eller, men mer både og. Som hovslager kan jeg ikke stikke under en stol at jeg tilhører gruppen som mener tamme hester ofte er bedre tjent med å bære sko enn å gå barbent. Jeg  baserer denne oppfatningen på min forståelse av NH, kunnskap om hovslagerfaget og 25 års erfaring med hester.

Tar man en frisk villhest i en frisk natur som utgangpunkt er det ikke tvil om at det stort sett kun er fordeler med å gå barfot. Sko på en villest vil være overflødig da hestens høver er skapt for det livet en villest lever: variert underlag, naturlig blanding av tørt og fuktig vær, ingen overvekt eller ekstra vekt på hesten kropp, et balansert kosthold, rolig, men variert bevegelsesmønster osv. Dette er et miljø som legger til rette for friske høver som slites naturlig. Villhester har ikke behov for noe form for “bearbeiding” av høvene. Her ordner naturen opp selv.

Når jeg innledningsvis sier at jeg tilhører den gruppen som i hovedsak er tilhenger av sko på hesten, er dette med begrunnelse i at dagens tamhester ikke har tilgang på det livet som vilhesten har, og som høvene i utgangpunktet er skapt for. De aller fleste hester, uansett hvor flink eieren er, har langt fra et naturlig kosthold. “Det naturlige” ville være å spise ferskt variert grovfor i opp til 16 timer i døgnet. Selv om vi er aldri så flinke til å fore ofte og riktig, er det lite sannsynlig at vi noen gang kommer i nærheten av dette. Dette gir et annet ernæringsmessig grunnlag hos tamhesten enn hos villhesten noe som igjen kan ha konsekvenser for hoven.

Utearealene til tamhesten avviker også som regel i stor grad fra villhestens. Det er de færreste forunt å ha utearealer og et klima som sikrer et “naturlig” miljø med god nok balanse mellom hardt og mykt underlag, tørt og fuktig, kupert og flatt. Villhesten beveger seg over store områder og kan selv, i stor grad, regulere underlaget den ferdes på etter behov. Få tamme hester kan si det samme. Liten plass, for tørt eller for vått, for hard eller for bløtt er realiteten for svært mange hester, særlig i et land som Norge. Visst er det variert, men variasjonene kommer i for store porsjoner. Vått  hele høsten, hardt hele vinteren og tørt store deler av sommeren.

Også når det gjelder hovens belastninger skiller tamme hester seg mye fra ville. Overvektige hester og eiere fører til økt belastning. Til tross for hva mange måtte tro er ikke hesten skapt for å bære noen på ryggen. Feil foring og litt for “snille” eiere gjør at mange av våre firbente venner er overvektige. I tillegg til dette har tamhesten også et bevegelsesmønster som skiller seg sterkt fra villhestens. Hester er bedagelige dyr som sparer på energien når de kan. Villhesten må skaffe sin egen mat og mye bevegelse betyr mye arbeid for å skaffe nok mat. Derfor er det å holde seg mest mulig i ro en fornuftig strategi. De raske gangartene benytter villhesten først og fremst til å flykte og selv under flukt er ikke villhesten konstruert for å løpe fort over lange avstander. De fleste tamme hester har et svært ujevnt bevegelsesmønster hvor de bever seg lite eller ingen ting store deler av dagen for så å trene lett eller hardt i noen få timer. Underlaget er ofte asfalt, harde grusveier eller ridebaner/haller med for hardt eller for mykt underlag. Hesten trenger og tåler både hardt og mykt underlag, men det er den manglende variasjonen som ofte skaper problemer.

Alt det ovennevnte får meg til å konkludere med at det som er “naturlig” for tamhester svært ofte er langt fra det som er “naturlig” for en villhest. Vi må da stille oss spørsmålet om det blir riktig å basere vårt “tamme hestehold” på det som er naturlig for villhester og deres liv. Våre firbente venners liv og virke er, ut i fra naturens opprinnelige ide, “unaturlig”, kanskje er da også løsningene og hjelpen vi må gi “unaturlig” sammenliknet med villhetens. Kanskje er godt naturlig hestehold nettopp å tilpasse “holdet” til det livet hesten faktisk lever og ikke det livet vi synes den burde ha levd. Vi er født nakne uten sko på bena, men ville du tatt bussen til byen slik? Hva er naturlig “menneskehold“?

Jeg deler derfor Dan Guerreras konklusjon om at barfottrimming er en livsstil og ikke et simpelt valg om din hest skal ha på sko eller ikke. Mitt råd vil være å velge hovpleie og strategi ut fra det livet din hest lever. Har den villhestens naturlige livsstil og virke så kast skoene for godt. Hvis ikke bør du vurdere følgende faktorer og fatte din beslutning deretter:

Ÿ Hvordan er dine muligheter for å gi hesten din den livsstilen som kreves for å gå barfot?
Ÿ Hvordan er muligheten for et godt kosthold?
Ÿ Hvis hesten er tykk, er du villig til å slanke den?
Ÿ Er du tykk? Hvordan passer du hestens kropp? Er du villig til å gjøre de endringer som skal til for at du er en minst mulig belasting på hesten rygg? Det være seg å slanke deg eller ta ridetimer slik at du lærer å være i balanse på hesten rygg?
Ÿ Hvordan ser utearealene til hesten ut? Et de varierte nok? Hva med ridehallen, ridebanen eller turarealene? Hvor mye tid tilbringer hesten din på betonggulvet i stallen? Hvordan er underlaget her?
Ÿ Hvordan bruker du hesten din? Skal den trekke tunge vogner eller brukes i sprang?
Ÿ Er du villig til å ta på boots når dette trengs og har du nok kompetanse til å vurdere når dette er?
Ÿ Hva med vinteren? Er du innstilt på å la hesten gå på beitet uten sko og brodder? Er hesten din ung og smidig nok til å lære seg å manøvrere på glattisen uten sko eller skal du ha på boots hele vinteren og er dere da tjent med å gå barfot? Hvilke konsekvenser gir hyppig bruk av boots?
Ÿ Har du tilgang på en god og profesjonell barfottrimmer og er du selv opplyst nok til å vurdere hvem som er bra og hvem som er dårlig?
Ÿ Det tar lang tid for en hest som er vant med sko til og tilpasse seg en tilværelse uten. Er du forberedt å gi hesten den tiden den trenger til denne omstillingen?



Det er ingen tvil om at pensjonerte hester og hester med visse sykdommer i hoven vil kunne ha godt av å gå uten sko. Tunge jernsko kan i enkelte tilfeller gi skader og barfote hester voller mindre skade på sine venner ved spark. Enkelte useriøse hovslagere har mange svinn på skogen. Deres mangel på kunnskap har ført til belastningsskader, sykdommer og traumer i hoven, feil som i mange tilfeller har hatt fatale utfall/konsekvenser for hesten. Men også innenfor barfottrimmerne har man sett useriøse og fanatiske utøvere med de samme uheldige konsekvensene. I tillegg til dette viser en del forskning at barfothester med enkelte sykdommer i hoven har dårligere prognoser da det har vært en felles forståelse hos deler av barfotmiljøet at sålen og hovvegen skal skjæres mye ned. Dette er heldigvis ikke en forståelse som deles av dagens seriøse barfottrimmere.

Ved vurdering om din hest skal ha sko eller ikke anbefales det å gjøre en grundig vurdering av ovennevnte. Sørg for at valget ditt er tuftet på kunnskap og fakta og at avgjørelsen er til det beste for hesten og ikke basert på størrelsen av din lommebok eller et ønske om å henge med på “motebølgene” som kommer og går.



HOVSLAGER NORGE

Kommentarer

Populära inlägg